Det har vært kirkested i Roan siden minst 1499. Den gamle kirka var Bjørnør stavkirke, som sto omkring 300 meter øst for dagens bygg. Den ble skadet i brann 7. februar 1690, og forfalt i årene etterpå.
Sogneprest Morten Jørgensen Bjørnør (1636–1718) sto bak den nye kirka og regnes både som byggherre og byggmester. Den ble reist omkring 300 meter vest for det gamle kirkestedet og sto ferdig i 1702. At den ble bygd i stein var uvanlig for kystbygdene i Trøndelag, og størrelsen – i dag 400 godkjente sitteplasser – ga den etter hvert tilnavnet Fosenkatedralen.
Flere av de eldste gjenstandene kom med fra gamlekirka. Prekestolen er fra 1643 og skåret av Ole Berntsen Snekker. Altertavla, med korsfestelse og oppstandelse, ble restaurert sammen med prekestolen i 1964. Epitafet fra 1654 viser presten Ole Torgersen med kona Ida Andersdatter og deres åtte barn. Døpefonten er datert til før 1750.
I 1814 var Roan kirke valgkirke, det vil si at soknet møttes her for å velge utsendinger til riksforsamlingen på Eidsvoll. I 1884 ble skipet forlenget tolv meter vestover og et nytt tårn satt opp i vest, etter planer av arkitekt Ole Falck Ebbell fra Trondheim – samme arkitekt som året etter utvidet Stoksund kirke lenger sør i kommunen.
Kirka fikk sin gjennomgripende restaurering i 1964, da også dagens orgel kom på plass. Roan var egen kommune fram til 2020 og hører nå til Åfjord. Bygget er automatisk listeført som verneverdig kirke fra perioden 1650–1850, og holdes åpent for besøkende om sommeren.
Fortalt av folk som har levd med kirka. Historiene er gjengitt slik de er fortalt, og er ikke kildebelagt.
Roan kirke var den første kirka jeg ble ansatt i her i Norge. Det var i 2011, og bildet er tatt ved orgelet 5. august samme år.
Fortalt av kantor Oleg Alohin, nedtegnet september 2026.
