«Deg være ære»
En salme som bærer påskemorgenens jubel — og som mange i Fosen kjenner like godt som Salig jul.
Salmeteksten
1 Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven,
se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Omkved
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
2 Se, Herren lever!
Salig morgenstund!
Mørkets makter bever.
Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger:
Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger,
Kristus Herre er!
Omkved
Deg være ære…
3 Frykt ikke mere!
Evig er han med.
Troens øye ser det:
Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære,
seier er hans vei,
evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Omkved
Deg være ære…
Historien bak salmen
“Deg være ære” er en av de mest kjente påskesalmene i Norge og har en fast plass i tradisjonen i Den norske kirke. Salmen synges ofte på påskedag og uttrykker gleden over Kristi oppstandelse og seier over døden.
Melodien stammer fra oratoriet Judas Maccabaeus (1747), komponert av George Frideric Handel. Den opprinnelige satsen, “See, the conqu’ring hero comes”, har et tydelig triumferende preg, noe som gjør den særlig godt egnet til en påskesalme.
Teksten ble skrevet av Edmond Louis Budry i 1884 på fransk (“À toi la gloire”). Senere ble salmen oversatt til mange språk, og den norske versjonen – “Deg være ære” – er i dag en av de mest brukte salmene i påskefeiringen.
Salmen formidler kjernen i det kristne budskapet: at døden er overvunnet. Med sterke formuleringer som “Herre over dødens makt” og “evig er hans seier”, løfter den fram håp, tro og glede.
I mange kirker avslutter “Deg være ære” gudstjenesten på påskedag, ofte ledsaget av kraftfull orgelmusikk. Den fungerer som en musikalsk og åndelig kulminasjon, der hele menigheten deltar i en felles bekjennelse.
Bibelsk grunnlag
«Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?»
Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
— 1. Korinterbrev 15,55.57
